Lover, Regler, og Realiteter - Er Norge er klar for innføringen av Digital Sentralbank Penger?

Norge, kjent for sin progressive tilnærming til teknologi og digital innovasjon, er i fred med å utforske mulighetene for digitale sentralbankpenger (DSP). Dette er et skritt som speiler globale trender, med land som USA, Kina og andre som allerede har innført eller tester DSP som også heter CBDC på engelsk (Central Bank Digital Currency).

I Kina, for eksempel, begynte sentralbanken å eksperimentere med sin digitale valuta i april 2022. Eksperimentet ble utført i 23 byer, inkludert Beijing, Shanghai og Shenzhen, hvor innbyggerne ble oppmuntret til å gjøre betalinger for varer og tjenester med digitale yuan.

Vi kjenner både Kina og USA for omfattende overvåking og konstante brudd på personvernet. Det er absolutt et gyldig synspunkt å vurdere om DSP bare er en annen måte å overvåke Norges befolkning på, og å ta full kontroll over våre finanser.

Innføring av digitale sentralbankpenger (DSP) er en stor endring i det finansielle systemet, og det er mange potensielle risikoer og utfordringer som må tas i betraktning.

Her er noen argumenter mot implementering av DSP:

• Risiko for bankflukt: Hvis folk flytter sine innskudd fra kommersielle banker til sentralbanken, kan det destabilisere det finansielle systemet. Dette kan potensielt føre til en reduksjon i utlån og en økning i kostnadene for kreditt.

• Overvåking og personvern: Som du nevnte, kan DSP potensielt brukes til å overvåke økonomisk aktivitet, noe som kan ha implikasjoner for personvern og sivile friheter.

• Teknologisk ekskludering: Ikke alle har tilgang til den nødvendige teknologien for å bruke DSP. Dette kan potensielt føre til økonomisk ekskludering for de som ikke har tilgang til digital teknologi.

• Sikkerhetsrisikoer: Selv om DSP potensielt kan være mer sikre enn fysiske penger, er det også risikoer knyttet til cyberangrep, tekniske feil og svindel.

• Kostnader: Utvikling, implementering og vedlikehold av infrastrukturen for DSP kan være kostbart.

Det er viktig å merke seg at mange av disse risikoene og utfordringene også gjelder for andre former for digital valuta, som kryptovaluta. I tillegg er det mange land, inkludert Norge, som allerede er i ferd med å bli stadig mer kontantløse, noe som innebærer mange av de samme utfordringene.

Det er også viktig å merke seg at det er potensielle fordeler med DSP, som økt effektivitet, bedre finansiell inkludering, og nye verktøy for pengepolitikk. Men det er klart at disse fordelene må veies opp mot de potensielle risikoene og utfordringene.

Til slutt, selv om det er mange utfordringer, betyr det ikke nødvendigvis at DSP ikke bør implementeres. Det betyr bare at det er viktig med grundig forskning, testing og offentlig konsultasjon for å sikre at eventuelle negative konsekvenser blir minimert og at de potensielle fordelene blir realisert.

I Norge er Norges Bank i ferd med å undersøke om og hvordan DSP eventuelt bør innføres. Prosjektet er nå i sin fjerde fase, som skal avsluttes sommeren 2023, før det går over i den femte fasen.

StaffMemo 2023/4, utgitt av Norges Bank, gir en detaljert oversikt over de juridiske utfordringene knyttet til innføringen av digitale sentralbankpenger (DSP) i Norge. Memoet, som ble publisert i 2023, er en del av bankens pågående arbeid med å utforske mulighetene og utfordringene ved DSP.

Memoet fremhever flere nøkkelutfordringer. For det første, det er behov for omfattende lovendringer for å tillate utstedelse av DSP. Dette inkluderer endringer i sentralbankloven, finansavtaleloven, finansforetaksloven, og andre relevante lover.

For det andre, det er tekniske hensyn å ta. Memoet nevner at den tekniske utformingen av DSP kan kreve ulike lovendringer, og at det er flere teknologiske løsninger som vurderes.

For det tredje, det er også spørsmål om interoperabilitet mellom ulike registre for DSP, og hvordan dette skal reguleres.

Til slutt, memoet understreker at en endelig vurdering av hvilke lovendringer som må gjøres ikke kan gis før en beslutning om å utstede DSP eventuelt er tatt, og at de teknologiske løsningene da kan være annerledes.

Dette memoet gir en verdifull innsikt i de komplekse juridiske og tekniske utfordringene som må løses før DSP kan bli en realitet i Norge.

Helge Syrstad fra den juridiske enheten i Norges Bank utdyper: "Mye av prosjektarbeidet består i økonomiske og teknologiske analyser, samt teknisk testing. Men en innføring av DSP reiser også en rekke rettslige problemstillinger."

En av de største utfordringene er å definere hva DSP skal være, rettslig sett. Syrstad forklarer i sitt bankplassen blog på norges-bank.no at DSP vil være et nytt betalingsmiddel, utstedt av Norges Bank, og vil fremstå som en forpliktelse i sentralbankens regnskap. Dette vil være som for kontanter, men ikke kontopenger. Kontopenger utstedes av private banker, ikke sentralbanken.

En annen utfordring er å bestemme hvem som skal ha ansvar etter hvitvaskingsloven for å overvåke DSP-betalinger. Dette er et viktig spørsmål som må løses før DSP kan innføres.

I tillegg til disse juridiske utfordringene, er det også tekniske hensyn å ta. Norges Bank har sett nærmere på blokkjedebaserte løsninger for DSP, som innebærer at de enkelte DSP representeres av digitale identifikatorer eller enheter. Dette reiser en rekke spørsmål, inkludert hvem som skal kunne oppbevare DSP, hvilke krav som skal stilles til tillatt programvare, og om det skal gjelde konsesjonsplikt for tilbydere av oppbevaringstjenester.

Personvern og sikkerhet er også viktige hensyn. Det er et åpent spørsmål om DSP skal kunne brukes anonymt, på samme måte som kontanter, eller om det skal være strenge vilkår for hvem som skal kunne spore DSP-betalinger, og når og hvordan det kan gjøres.

Til tross for disse utfordringene, er det klart at Norge er fast bestemt på å holde tritt med globale trender og utforske mulighetene for DSP. Som Syrstad bemerker, "DSP-arbeidet i dag handler om Norges Banks interne vurderinger."

Norges Banks sin memo nevner ikke spesifikt andre land som møter de samme utfordringene som Norge når det gjelder innføring av digitale sentralbankpenger (DSP). Imidlertid er mange av problemstillingene som er diskutert i dokumentet, som juridiske spørsmål, tekniske utfordringer, og spørsmål om interoperabilitet, universelle og vil sannsynligvis bli møtt av alle land som vurderer å innføre DSP.

For eksempel, dokumentet nevner at det er en internasjonal diskusjon om DSP skal kunne brukes som et pengepolitisk virkemiddel, noe som indikerer at dette er et spørsmål som mange sentralbanker står overfor.

Dokumentet nevner også at EU forventes å vedta en ny forordning om regulering av markeder for kryptoaktiva, noe som kan ha betydning for den rettslige statusen til "syntetiske" DSP. Dette tyder på at EU også vurderer spørsmål knyttet til digitale valutaer.

Til slutt, dokumentet nevner at det er behov for å avklare hvordan DSP kan kommunisere med andre registre - være interoperabel - og om DSP som er konvertert fra ett register til et annet, kan sies å være "ekte" sentralbankpenger. Dette er en teknisk utfordring som sannsynligvis vil bli møtt av alle land som vurderer å innføre en blokkjedebasert digital valuta.

Så selv om dokumentet ikke spesifikt nevner andre land, er det klart at mange av utfordringene som Norge står overfor, er relevante for alle land som vurderer å innføre DSP.

Her i Den Norske Forening For Digital Rettferdighet holder vi oss oppdatert om DSP og utforsker folks meninger om dette. Vi er opptatt av å sikre at alle stemmer blir hørt i denne viktige diskusjonen. Hvis du har spørsmål eller bekymringer om DSP, oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Vi er her for å hjelpe deg å forstå hva DSP kan bety for deg og for fremtiden til det norske finansielle systemet.